hits

Generasjon Perfeksjon


Foto: Roy Rossovich


Kom over en "Si:Det" fra aftenposten, skrevet av en 15 r gammel jente med skoliose. Samme diagnose som jeg fikk da jeg var 14 r. Hun tar opp perfeksjonismen unge jenter utsetter seg selv og hverandre for p en utrolig fin og reflektert mte. Dette er tankene til en ung jente som har vrt igjennom tffe ting, og som skjnner hva som egentlig er viktig! <3 Jeg synes dere br lese den.

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Den-fordomte-perfeksjonismen-8326830.html

Det Emilieskriver minnet meg p min egen historie fra ungdomsskoletiden. Og de tingene jeg selv reflekterte over p den tiden. Jeg husker da jeg fikk diagnosen skoliose som fjortenring.P den tiden var jeg vel som de fleste andre opptatt av gutter, ha de rette merkeklrne, prve passe inn, bli likt, prestere bra p skolen og i fritidsaktivitetene mine.

Det var mamma som oppdaget at noe var galt. Hun maste p at jeg mtte rette meg opp. Hun mente jeg hadde drlig holdning. Det endte med at hun fikk danselreren min til se p meg, og han sendte meg videre til en fysioterapeut p toppidrettssenteret som pviste skoliose. Jeg mtte vente fire mneder p bli diagnostisert, og i lpet av den perioden hadde kurven i ryggen forverret seg betraktelig. Jeg hadde rukket bli 37 grader skjev.

Jeg husker fortsatt den forferdelige flelsen jeg fikk da jeg s plastkorsettet for frste gang. Stort, hvitt og klumpete. Det dekket halve kroppen min.

-Dette skal du g med 23 timer i dgnet i minst to r, sa legen.

2 r. Resten av ungdomsskolen! Jeg var utrstelig, og alle mine fremtidsplaner raste sammen foran meg. Mitt hyeste nske var bli artist, og n ble jeg fortalt at jeg ikke kunne fortsette med dansen. Og sang var jo s og si umulig, s stramt som korsettet var.Det fltes s urettferdig. Jeg hadde aldri hrt om skoliose, og ingen i familien var kjent med det. Jeg flte meg s ensom. Hvorfor akkurat meg?

Korsettet jeg mtte g med 23 timer i dgnet.

Jeg tilpasset meg etter hvert situasjonen med korsettet og aksepterte at jeg mtte g med det. Jeg hadde jo ikke noe valg. Jeg visste at jeg mtte bruke korsettet for bli bedre, og det var jo det viktigste, men jeg var fast bestemt p at det ikke skulle f hindre meg i leve ut drmmen min. Jeg tok det av noen timer i uka for synge og danse.

Jeg var, som de fleste andre, i en srbar alder da jeg fikk diagnosen. Det var tft vre fjorten r mtte g med lange skjrt og store gensere for skjule korsettet. Ikke bare ble jeg presset inn i et stramt plastkorsett. Jeg ble ogs tvunget til vre annerledes. Motebildet var preget av trange bukser og magekorte topper, og jeg mtte g med store "korsettklr". Aller verst var sommeren. Det var vondt og ubehagelig varmt under korsettet. Og det var umulig skjule det under sommerkjolen. Men jeg overlevde det ogs.

Denne vanskelige situasjonen gjorde faktisk at jeg vokste enormt som menneske.Jeg oppdaget at utseende ikke betyr noe i det store og hele. At de klrne du gr med ikke sier noe om hvem du er. Det er det du har inni deg som betyr noe. Den energien du sender ut. Det gode du har i hjertet ditt.Jeg lrte se andre for hvem de er, uavhengig av ytre faktorer, og jeg begynte legge merke til andre som lett ble oversett i en overfladisk ungdomsskolehverdag. Jeg kan vel si at korsettet gav meg mer empati og forstelse for dem som er utenfor.

Etter to r kunne jeg ta det av. Ryggen hadde rettet seg en del, og operasjon var ikke lenger noe tema. Jeg kunne leve med skjevheten.

I dag lever jeg drmmen min. Den strste kurven min er p rundt 30 grader, s jeg er jo fortsatt ganske skjev, men skoliosen stoppet meg ikke. Den gjorde meg bare sterkere. Mer fokusert p det som er viktig. Det er ingenting jeg heller nsker meg, enn en rett og frisk rygg. Samtidig er jeg takknemlig for det jeg har lrt av ha skoliose, og av korsettbehandlingen.

Min leveregel er at all motgang vi mter er med p hjelpe oss videre p den veien vi skal g. Den er med p forme oss som menneske. Det kan vre vanskelig se fremover nr man er midt oppi en situasjon som fles urettferdig og som man ikke nsker. Men jeg tror at det er en sannhet i ordtaket: "What doesnt kill you makes you stronger."

Og jeg tror at det er veldig viktig at unge jenter idag slutter legge sykelig press p seg selv til vre s himla perfekte. Hva er egentlig perfekt? Hva er det som gjr deg lykkelig? Er det fylle leppene med restylane? ta den perfekte selfien? F mange likes p insta? Ha en Louis Vuitton veske? En kjole til 8000 den ene kvelden det er skoleball, som du aldri skal bruke igjen? Hvem husker hva de hadde p seg p skoleballet i fjor, eller hva noen andre hadde p seg? Hvor viktig er det egentlig? Jeg hper vi kan vende fokus til egenverd, til selvflelse, til enkeltmenneskets unikhet. Vi er unike, og det er det som er flott. Fokuser p det du liker og det du drmmer om, uten tenke p hva som gjr venninnen din lykkelig, eller hva "alle andre" gjr og synes. La oss slutte prve finne feil hos andre. La oss fokusere p det som er bra. P at vi er friske. P alle mulighetene vi har. La oss bygge hverandre opp. Da vil vi f det s mye bedre.



XOXO A

Flg meg p snap "aninamusic"

Instagram: aninamusic

4 kommentarer

Fantastisk innlegg! Velskrevet og reflektert! Perfeksjonssamfunnet har gtt helt over styr. Skulle s gjerne nske at flere tok til seg det du skriver!

Aba: Tusen takk! :) Det hper jeg og! :)

Utrolig bra skrevet! Er helt enig med deg. Jeg har selv skoliose, og har hatt det siden fdselen, men har ikke trengt korset, men har smerter 24/7 og man ser skjevhetene tydelig! Er glad for at du har tatt dette s fint og at det kom noe positivt ut av det :)

Katarina Groth: What doesn't kill you makes you stronger, right?! ;) Du br teste yoga for ryggen, om du har mye smerter. Det har vrt veldig bra for meg iallefall! <3

Skriv en ny kommentar